Hei, John Petter!
Nå har jeg prøvd ut modellen din, Fokusmodellen HVA NÅ?
Jeg har forkastet de oppbrukte begrepene «tidsklemme», «kvalitetstid» og «tidsbesparende» for lengst. De gir meg verken bedre tid, mer frihet eller mindre stress.
Men fokusmodellen din gir meg tid. Rettere sagt – den frigjør tid.
Den lange, lange listen min, der jeg stadig føyer til nye, viktige ting, er nå stabil. Den blir sjelden lengre, men den blir av og til kortere. Den stresser meg ikke.
Hver dag plukker jeg ut fire – fem momenter som jeg plasserer under kategoriene VIKTIG, NØDVENDIG og FÅ UNNA/ORDEN PÅ, slik du anbefaler i modellen din, skriver dem på en lapp og gjennomfører dem – og bare dem.
Enkelte ganger må jeg jobbe overtid for å bli ferdig med punktene på lista. Men stort sett er jeg ferdig lenge før deadline.
Jeg har plutselig fått fritid.
Jeg har fått bonusfritid som ikke er skjematisk planlagt eller presset inn noe sted. Jeg kan gjøre noe totalt meningsløst som bare kan kategoriseres som HYGGELIG eller AVSLAPPENDE.
Den dårlige samvittigheten har jeg lagt vekk – jeg trenger den ikke lenger. Jeg har gjort alt det jeg skulle gjøre i dag.
Du sier at jeg skal velge forstyrrelsene mine med omhu. Den oppfordringen tenker jeg på hver dag. Og jeg blir stadig flinkere til å velge vekk det som ikke betyr noe.
Ingen taper på det. Ingen taper på at jeg bruker en halvtime på unødvendige, bortkastede forstyrrelser. Men mange, inkludert meg selv, taper på det hvis jeg bruker tre timer.
Så nå velger jeg forstyrrelsene mine med omhu og frigjør enda mer tid.
Noe av det viktigste med å frigjøre tid, er å ikke bruke den opp igjen. Jeg skal ikke bruke den på flere oppgaver eller forstyrrelser. Jeg skal bruke den på det som gir meg energi, lyst og glede.
Oppgavene står fortsatt i kø, men kunsten er å ha riktig fokus. Du vet det – og nå vet jeg det også.
Jeg er ikke i mål ennå, men jeg er på vei. Og denne gangen er jeg på rett vei.