Sitter her og leser om mange som sliter mentalt, og om flere som har mistet noen som slet. Mennesker som har mistet noen nære og kjære som har reist videre på egenhånd.
Det er lørdag kveld, sommeren nærmer seg og livet er godt.
Men dette gjør vondt. Ubeskrivelig vondt. Men sikkert ikke vondere enn hva de jeg leser om opplever.
Psykisk smerte er noe du ikke kan forestille deg før du har vært der.
Når livet er for vondt til å leves, er det på sett og hvis forståelig at man vil bort. Jeg vet. Jeg har vært der, men jeg er fortsatt her.
For det haster jo egentlig ikke, livet går over av seg selv. Det som haster er å finne gode løsninger som gjør livet verdt å leve, lenge, for mange.
Det etterlyses mer og bedre hjelp fra flere, og når det nå nærmer seg valgkamp har også politikerne begynt å krype ut av sine trygge stortingskontorer for å være med på leken.
Problemet er bare det at de fleste snakker om mer hjelp og flere ressurser som vanlig, og få snakker om bedre hjelpere. Det ønskes flere hjelpere, men for lite fokus på enklere hjelp. Selv om nye løsninger lanseres her og der, ofte digitalt.
Hva er egentlig problemet og kan vi finne enklere løsninger?
De fleste som sliter er slitne, mentalt slitne og jo mer mentalt aktive de er jo mer slitne blir de. Og kroppen reagerer med å si i fra, sterkere og sterkere til du lytter.
Et vanlig fenomen og problem er depresjon. En opplevelse av tristhet, manglende glede og energi. Et vondt sted å være som man vil vekk fra. Samtidig en fantastisk egenskap kroppen har til å si i fra at det er på tide å stoppe opp, og ikke bruke mer energi.
Diagnostisert som en sykdom når det egentlig er en «friskdom» for mange. En nødvendig normalreaksjon som er vond, ubehagelig eller smertefull for at vi skal lytte, og den blir sterkere til vi gjør noe med det.
Når vi tolker den feil, kan det lede til negative og fatale handlinger. Men mange er ikke syke, de er slitne, så hva med å gjøre noe med slitenheten?
Det er sikkert lurt å bruke mer ressurser på psykisk helse. Det er også andre årsaker til psykiske lidelser enn slitenhet, som vi må ha respekt for.
Men vi jobber jo mer mentalt nå enn noen gang før, uten pauser og grenser – ikke rart mange sliter med slitenhet.
Så kan vi gi «diagnose-behandlerne» litt fri, teknologien litt pause, lage gode systemer for organisering av tankene våre og fokusere på å slappe av litt mer mentalt er vi på en god vei.
Det er ikke så komplisert!
Det er ikke så komplisert som mange vil ha det til, eller som det føles som når man er langt nede. Det finnes enkle løsningene på alvorlige og fatale problemer. Vi trenger ikke å problematisere de og å gjøre det så sykelig som mange gjør det til.
Diagnosesystemet er nyttig i mange sammenhenger, men er ofte til for behandlerne eller systemet, og ikke alltid for personene som får dem. Det er som lover for juristene, til tider nyttige, men løser ikke alltid problemene.
Kan vi gjøre det enklere og hva kan vi gjøre selv?
Psykisk helse kan være enklere enn vi tror, vi må bare tørre å være så enkle som vi egentlig er. Lytte til kroppen og la den ta styringen. Når det blir for mye av noe så gjør det motsatte.
Av og til er det ingenting vi kan gjøre – da må vi ta oss tid til å gjøre nettopp det, nemlig ingenting
Psykisk helse er noe du har og er. Kvaliteten på den baserer seg på hva du gjør eller ikke gjør. Utviklingen av god psykisk helse ikke er så komplisert som mange vil ha det til!
Denne lille videoen forklarer mer:
Oppdag mer fra Fagerhaug Solutions AS
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
