Det er kanskje fordi vi ikke helt har forstått mange av de
Når vi ikke skjønner noe, så konstruerer vi en forståelse. Det har menneskeheten gjort i all tid – bare tenk hvor mange guder vi hadde før.
De konstruksjonene har også skapt et enormt og voksende diagnosesystem som sorterer mennesker inn i friske og psyke, og definerer mange normale reaksjoner på mental overbelastning som unormale eller patologiske – med andre ord: en sykeliggjøring av normale reaksjoner.
Det samme systemet har også fått oss til å tro at diagnoser representerer sykdom, og at det er noe galt med de som blir diagnostiserte.
Da blir det vanskelig å snakke om hvordan man egentlig har det når man sliter mentalt, og har det vondt, fordi man er redd for å fremstå som om det er noe galt med en.
Respekt!
Uansett årsak, så er det viktig å respektere mennesker som sliter, og å kunne bidra med den behandling, hjelp og støtte som de trenger.
Situasjonen blir ikke mindre smertefull eller alvorlig selv om det kanskje finnes andre forklaringsmodeller som leder til enkelte lidelser eller problemer. Selv om det forhåpentligvis gjør det lettere for deg og meg å snakke om vårt.
Respekter alltid personens egen beskrivelse, historie og forklaringsmodell. Det er kun den personen som vet hvordan det er og være seg.
Diagnosesystemet kan også være et nyttig system for å få den hjelpen man trenger.
Kroppens indre logikk
Selv om noe er vondt, ubehagelig eller smertefullt, så er det ikke nødvendigvis noe galt med deg. Det du sliter med kan ha naturlige årsaker.
Se også: Psykiske lidelser kan være normalreaksjoner
Mange diagnoser er heller ikke ensbetydende med sykdom. De er kategoriseringer av menneskelige opplevelser og atferd.
Flere av de representerer det jeg kaller «friskdommer» istedenfor sykdommer. Normalreaksjoner som oppleves smertefulle eller ubehagelige for at vi skal lytte. Og de blir sterkere og sterkere til vi lytter.
Les mer om begrepet «Friskdom» her
Kanskje vi misforstår signalene?
Kanskje vi misforstår signalene kroppen sender oss, og skaper tabubelagte kategorier gjennom diagnosene som gjør det vanskelig å snakke om?
Vil en mer logisk og naturlig forklaring gjøre det lettere å snakke om hvordan man har det?
Jeg tipper det. Hva har vi å tape på å prøve, i respekt, som nevnt?
Eksempler
- En stor del av diagnosene innenfor psykiske lidelser er naturlige konsekvenser av mental og fysisk overbelastning over tid. Kroppen sier i fra før det går galt.
- Mange diagnoser beskriver bare slitenhet på mer avanserte måter. Både utbrenthet og mange former for depresjon kommer som konsekvenser av slitenhet.
- Forskjellen på tunge og milde psykiske lidelser, er som regel grad av slitenhet. Det er ikke nødvendigvis mer avansert enn det.
- Vi misforstår det normale. Prøv en uke uten søvn, så skjønner du hva jeg mener. Er vi på 24/7 så får det konsekvenser.
- Når unge stimuler bort ubehagelige følelser gjennom stoff eller teknologi, så skaper de mental degenerering som leder til mer frykt og angst. De fleste alkoholikere kan alt om sånt.
- Det er økning av psykiske lidelser blant unge, rett og slett for di de sliter seg ut og genererer problemer gjennom overforbruk av teknologi. Ingen er som regel født med sosial angst.
- Diagnoser representerer ikke sykdommer, de bare kategoriserer atferd.
- Gråt og sårbarhet er ikke svakhet. Det er vår styrke. Det er vår evne til å reagere med fleksibilitet i tøffe situasjoner. Harde mennesker knekker. Sterke mennesker gråter.
Osv. listen kunne vært lenger.
Når vi ser det logiske og naturlige i mange psykiske problemer blir det også lettere å snakke om de, som igjen gjør det lettere å håndtere de uansett årsak. Da trenger vi ikke å stå frem med psykiske problemer, vi trenger å stå frem som mennesker, uten noe å skjule, og uten noe å skamme seg over.
Det er først da vi kan få til skikkelig åpenhet.
Men vi må ikke bagatellisere smerten og ubehaget mange sliter med.
Går du igjennom helvete så er det et helvete. Men gjennom bedre forståelse av hva som egentlig skjer og mer åpenhet om det å være menneske så kan vi få til langt mer for flere med færre ressurser og diagnoser. Mange er helter i helvete – men de er ikke nødvendigvis syke for det.
Åpenhet skaper åpenhet, men sykeliggjøring hemmer – si det som det er, da blir det bedre for noen og en hver.
Photo by Kyle Loftus on Unsplash
