Over 80 % av en elevgruppe opplyser i en undersøkelse at de føler seg dumme og lite verd i samspill med andre mennesker
Av en lektor i VGS
Undersøkelsen er en del av motivasjonsprosjektet: Hvordan motivere umotiverte elever. Og synliggjør at opplevelsen av å føle seg dum er en viktig årsak til manglende motivasjon og arbeidsmoral.
I forhold til hvem?
Noen elever føler seg dumme i forhold til læreren. Det er i utgangspunktet en «riktig» opplevelse, for en lærer bør selvsagt ha høyere faglig kompetanse enn elevene. Men når lærerens kommentarer får en elev til å krympe seg, er det ikke lenger «riktig». Ikke en gang i anførselstegn.
En annen gruppe som får dem til å kjenne seg små og dumme, er de flinke elevene – de elevene som alltid stiller de intelligente spørsmålene og som alltid har de riktige svarene. De «dumme» vil ikke utsette seg for blikk, kommentarer eller latter – for det kan jo skje – hvis de svarer eller spør «feil».
Det selvskapte idealmonsteret
Undersøkelsen viser også at de faglig flinke paradoksalt nok føler seg like lite vellykket som de mindre flinke. Å være skoleflink bidrar altså lite til en opplevelse av selvanerkjennelse. Når vi jobber videre med denne problemstillingen, blir det tydelig at den de føler seg dummest og minst verdifull i sammenligning med, er et selvskapt, konstruert idealmenneske, et idealmonster, som de aldri vil klare å nå opp til eller konkurrere mot.
Det selvskapte idealmennesket konstruerer de ved å plukke ideelle og ønskverdige egenskaper fra andre – venner, søsken, medelever, foreldre, lærere – og fra de tilsynelatende vellykkede menneskene vi ser i mediene – sosiale medier, aviser, blader, film og tv.
«Alle» er penere, tynnere, morsommere, flinkere, snillere, kulere, mer og bedre trent, rikere, mer populære, har bedre utdanning, høyere stilling, høyere status, finere klær, dyrere klær, flere spennende ferier, mer spennende liv, penere kjæreste, de får flere blomster av sin kjære, har flere «likes», flere «venner», flere følgere… Listen over perfekte komponenter er uendelig.
ALLE DISSE KOMPONENTENE ELLER EGENSKAPENE PLASSERES I ETT OG SAMME IDEAL. DETTE ER MONSTERET DE SAMMENLIGNER SEG MED.
Psykolog John Petter Fagerhaug viser meg at dette monsteret ikke er stort – det har akkurat samme størrelse som dem selv. Men det er perfekt. Det består av utallige perfekte egenskaper som alle befinner seg i ett legeme, på akkurat samme størrelse som deres eget legeme. Elevene klarer ikke å dele opp idealmennesket i flere små mennesker – de plukker fra øverste hylle og konstruerer sitt eget idealmonster som de er dømt til å mislykkes i sammenligning med.
Er det rart de føler seg dumme, små og verdiløse?
Er det rart de mister motivasjonen?
Motivasjon er viktig
Som norsklektor er det ofte det faglige som har fokus i undervisningen, men sammen med elevene og i samarbeid med psykolog Fagerhaug, har jeg valgt å gi plass og rom til ovenstående prosjekt og undersøkelser av lignede karakter.
For at hver enkelt elev skal føle seg som et verdifullt menneske i stedet for å føle seg dum og mindreverdig, må jeg som voksenperson og klasseleder ta ansvaret for å hjelpe dem til å sortere og forstå hva som er et menneske og hva som er et idealmonster de aldri vil kunne måle seg med.
Når de forstår det, vil forhåpentligvis motivasjonen og arbeidsgleden bli større – ikke bare i forhold til skolefag og skolehverdag, men også på det indre, personlige plan.